Noe var iallefall feil med den for vi fikk den gratis fra kontoret hvor bestefar jobbet. Hverken mamma eller pappa kunne noe om maskinen, men jeg la min elsk på den og kunne sitte i flere timer og skrive på tastaturet.
De som er barn i dag møter en litt større teknologisk verden. Vi nærmest styres av datamaskinene og barna møter dem før de kan gå. Den teknologiske utviklinga ser ikke ut til å stoppe, og dermed vil den yngre garde alltid være foran og først med det siste. Her er det viktig at vi tar i bruk kunnskapene om data som elevene har med seg når de kommer til skola. Læreren må ikke alltid være eksperten som kan alt. Vi må kunne la elevene slippe til og lære noe av dem også.
Learning by doing -det er iallefall slik jeg har lært det meste jeg kan om maskinvare og programmer. Boka Fra digital ferdighet til kompetanse understreker at elevene ikke trenger datatekniske kurs. Jeg er enig. Løsninga må være at læreren veileder sammen med medelever som kan, og at man setter av tid til å utforske et nytt program. Man kan lære utrolig mye i photoshop/photofiltre om man bare bruker tid til å knote litt med det alene. Når eksperthjelpa er nær tror jeg det uansett er mye lettere å be om hjelp i stedet for å finne det ut selv.
Fordi jeg alltid har hatt datamaskin tilgjengelig og hatt interesse for den er jeg en del av teknogenerasjonen. Vi hadde ikke facebook når jeg gikk på barneskola, men brukte sosiale medier som bamsemumsbyen og spraychat hvor en kunne reise mellom ulike rom på et skip. Vi hadde ikke skype hvor en både kan snakke, se og skrive, men mIRC og etterhvert MSN. Utviklinga går fort og selvfølgelig må vi henge med, men vi trenger ikke anstrenge oss mer enn nødvendig. Den nyeste teknogenerasjonen vil alltid være elevene våre, og av dem kan vi lære mer enn vi aner.
Husker pcer fra barndommen jeg også. Den første pcen min var noe tilsvarende av den Thomas viste oss den første dagen. En såkalt 386 med 16 Mhz hastighet om jeg ikke husker feil. Den første skjermen hadde vel bare fargene svart og gul, noe de kanskje tenkte var best for øynene?
SvarSlettEr enig i at elever kan mye om data og datatekniske ting hjemmefra, og at man bør utnytte dette. Men har også erfaringer fra undervisning av IKT i praksis hvor dette ikke alltid er tilfelle, spesielt på de minste elevene. Da vi skulle ha en innføringsøkt om word for 2. trinn i fjor, fant vi fort ut at det var helt nødvendig med et tastaturkurs for elevene, da de fleste ikke visste hva enter var for noe, samt hvordan man slettet skrift o.l. En elev syntes imidlertid det var så morsomt med enterknappen at han bladde seg ned ca 197 sider før vi fikk stoppet han.
Nå er det kanskje ikke å vente at elever skal kunne bruke tekstbehandling på et så tidlig stadium, men erfaringen sier likevel at man kanskje overvurderer elevenes kompetanse av og til, i hvert fall når det gjelder bruk av visse programmer. Elevene kan ikke nødvendigvis Excel selv om de er på Facebook... Elevene kan ikke nødvendigvis Word selv om de spiller nintendo DS 10 timer i døgnet...
Fin "fortelling" basert på egne erfaringer med tilhørende refleksjoner. Lære ved å gjøre er typisk IKT. Elevenes IKT-kompetanse må brukes i skolen, men jeg er enig med Marcus i at det er mye "elementært" mange elever ikke kan. Det betyr at læreren må ha oversikt, innsikt og verktøy-kompetanse (beherske de aktuelle programmene).
SvarSlettEr enige med dere i at læreren har ansvar for at elevene skal lære seg elementære ting i for eksempel word og excel. Tror også at vi må passe oss for å overvurdere kompetansen som elevene sitter med. Erfaringene elevene har med datamaskin er nok veldig variable. På den andre siden tror jeg man kan lære mye ved å for eksempel leke seg med word og eventuelt lage et valgfritt produkt. Da får man testet ut de ulike funksjonene. Alt trenger ikke være lærerstyrt. Det kan også være innfallsporten til å jobbe med et nytt program, å bruke litt tid på å la elevene utforske de ulike funksjonene. Så kan man etterpå gjennomgå det "skikkelig" slik at alle får med seg hvilke funksjoner som er nødvendige. Men da trenger elevene å kunne tastaturet :)
SvarSlettHar ikke erfaringer selv med å gjøre det på den måten, jeg bare tenker høyt. Kanskje det er en lite lur måte å gjøre det på, at elevene bare blir å plages og dermed gi opp. Hva tror dere? Man kan uansett lære masse ved å utforske litt på egen hånd, det er tross alt slik elevene lærer nyinnkjøpte dataspill.
Oi oi oi, her skal det mimres... :)
SvarSlettJeg var fire år første gang jeg så en datamaskin. Det var en type de færreste i dag i det hele tatt vet har eksistert - en Amstrad CPC med Locomotive BASIC 1.1 operativsystem. Fargeskjerm var det også - lysegrønn skrift på mørkegrønn bakgrunn... ;) Her er et bilde av den:
http://bilgisayarlarim.com/Amstrad/CPC6128/CPC6128_08.jpg
Jeg har forøvrig fremdeles en slik maskin liggende "på lager". Den fungerer fint og jeg kan fremdeles bruke den. Matriseskriveren har dog forlengst tatt kvelden, så det er ikke mye jeg får gjort med de gamle TasWord-tekstfilene... :)
Etter den tid har jeg vært innom omtrent det som har vært av datamaskiner på markedet. Blant annet hadde vi en bærbar (!) 80-286 med brun-monokrom skjerm. Fantastisk sak.
Man kan kanskje si at jeg har erfaring med å ha lærere som befinner seg på et langt, langt lavere teknisk nivå enn en selv. Og selv om det er riktig som Marcus sier at nok ikke alle elever kan antas å være på samme relativt høye nivå mener jeg det vil være verre å anta det motsatte - at ingen elever er der. Det som er viktig er å starte all IT-relatert undervisning med å finne ut "hvor landet ligger"; hvilke elever som kan hva, og ut fra det finne ut hvordan man i størst mulig grad kan la klassen lære seg selv opp. "Learning by doing", som Anette sier.
Jeg var vikar for en Engelsk Fordypning-klasse (elever fra 9. og 10. klasse) her i fjor høst. Det opplegget jeg fikk fra læreren jeg steppet inn for var at jeg skulle forsøke å "aktivere dem" ved å la dem bruke det engelske språket så mye som mulig. Jeg vurderte faktisk å gå gjennom installasjon av mIRC med dem, for å la dem bruke IRC på engelskspråklige kanaler. For de uinvidde; IRC er en mange-til-mange chatteprotokoll (Internet Relay Chat), med "chatterom" der flere deltar istedenfor dagens en-til-en (MSN, Skype) og en-til-mange (Facebook, Twitter) kommunikasjonsverktøy. mIRC, som Anette nevner, er et Windows-program som benytter seg av denne protokollen.
Hadde jeg hatt mer tid til å planlegge den timen (jeg hadde hele 10 minutter!) ville jeg nok gjennomført akkurat det. Men nei. Istedenfor viste jeg dem en fantastisk morsom nettside, www.bash.org - en database med sitater fra nettopp IRC. Stor underholdning - på skriftlig engelsk! Det ble en hit :)
Det skal ikke mye til for å aktivisere elevene i egen læring så lenge man har de rette verktøyene. Med datamaskiner og internett har man til enhver tid de rette verktøyene; vi trenger bare å vite hvor de er samt å huske på å bruke dem.
Jeg tror det er helt rett at elevene ofte kan være de som er den mest oppdaterte teknogenerasjonen. Men det er samtidig ikke gitt at de kjenner til programvaren og systemene vi vil bruke. Dermed er det vårt ansvar å bruke det de har av kunnskaper til å finne måter de kan lære seg word, excel og læringsplattformen. De kan kanskje ikke disse, men trykkinga på nintendo ds'en kan hjelpe de til å kanskje lære seg det raskere enn de som ikke hadde vært borti slike taster. Vi må utnytte de mulighetene og de "knaggene" elevene har.
SvarSlettGode innspill dere kommer med. Det skal ikke mer til for å få flere elever engasjerte, som BJ erfarte i engelsktimen. Man må kunne benytte seg av arenene hvor elevene føler tilhørighet. Et eksempel er å bruke skype i samarbeidsoppgaver som kan jobbes med på ettermiddagstid. Pensumboka Fra digital ferdighet til kompetanse viser flere eksempler, blant annet at det kan ligge læring i å spille sims. Det er også ei kort beretning fra ei mor som forteller at ungen ble opptatt av rettskriving etter han begynte å chatte på MSN.
SvarSlettHar forresten ei erfaring selv med bruk av replikker fra South Park for å forstå noe under etikkbolken i RLE i fjor. De fleste skjønte ikke hva foreleseren mente, men da fikk vi se klipp fra South Park forstod de fleste det. Husker dessverre ikke hva det var, det ligger i permen som er pakket ned hos foreldrene mine.
Det er iallefall ingen tvil om at det ligger mange muligheter for mer motiverende og engasjerende oppgaver med datamaskinen. Det gjelder å vite hvordan man bruker de digitale verktøyene, som BJ sier.